Øyeblikkets glede!
Ja! skriv litt om det Bente... Nå tror du sikkert at jeg har blitt halv senil som snakker til meg selv i denne teksten, men det er ikke det som skjer. Tankene mine snakker til meg og ideene presser seg på. Jeg lå egentlig på gulvet i garderoben og gjorde noen øvelser, tanken på gårsdagen fikk meg til å smile og le litt. Kanskje du også får deg en god latter i løpet av denne dagen.
Jeg klappet med håndflaten på sofaputen og så mannen i øynene, -hæ.. skal jeg komme å sette meg? "Ja, akkurat her!" svarer jeg. -Ehh.. Javel!!... "Nå setter jeg nedtellingen på 5 minutter, og så skal vi gjøre favorittaktiviteten din!" -Hæ.. hva er det? "det er å sitte stille å ikke si noen ting" sier jeg, Sønnen, Enrike på 23 år, ler høyt fra spisebordet, han sitter der med sine glitrene brune øynene og nyklippet hår, han følger spent med mens han spiser litt middag, han nikker og er enig med meg, guttene i dette huset er ikke noe særlig snakkesalige.
Okai, vi rigger oss til, jeg starter klokken og vi sitter og ser på den rosa blomsten på bordet, så ser vi på hverandre og latter bobbler nede i magen, vi blir til to fnisete tenåringer, for det var jo ikke lett å sitte tett ved siden av hverandre og ikke si noen ting. Fniselatterens bobler fyller rommet og vi hører at Enrike heller ikke klarer å holde latteren tilbake. "Nei dette greier ikke jeg å se på uten å le" sier han og tar med seg talerken på loftet. Det har gått 2 minutter, og jeg har nå fått kontroll på latterbobblene, jeg trekker pusten og sier et stort okai på utpusten uten å tenke over det, pekefingeren kommer som et prosjektil inn fra høyre, -du snakket, du røyk først! sa Geir. Vi ler høyt. "da må vi starte tiden på nytt, for vi må da greie å slappe av og ti stille i fem minutter.
Vi prøver igjen, like vankselig i starten, men vi sitter i det, Geir viser tommel opp og vil til stadighet se hor mye tid det er igjen. Dette var en morsom øvelse som jeg fant på i et gledens øyeblikk. Det handler om å være litt spontan og finne på noe tullete som kan være nyttig. "Dette, Geir, skal vi gjøre hver dag fremover!" De blå øynene ble til store valpeøyne, enn bønn om å få slippe lyste i mot meg. Jeg lo og sa "dette trenger du, vi skal holde på helt til du forstår at du egentlig holder på med meditasjon"
Latteren sitter løst denne ettermiddagen, Enrike ligger henslengt og avslappet i sofaen, Geir flyttet seg over i godstolen og vi fikk oss en god sosial stund og en telefonsamtale med storesøster Jeannet, som var fornøyd med en vel gjennomført første skoledag som lærer, for tredjeklassingene sine på Sola.
Jeg og gutta-boys va enige om at i dag var vi flinke! Det var rett og slett koselig med litt sosialt lag uten mobil skrolling og TV titting.
16.08.2024 Bente Vigre
Du kan få høre denne historien fortalt på Jærsk i Bente sin Podcast.
